De fleste produkter som markedsføres under begrepet SMART gjør DEG ikke smartere, bare mer sårbar!

Mitt første digitale avtrykk denne adventsdagen startet aldri. Det har vært der konstant gjennom min mobiltelefon som ligger på nattbordet. I løpet av natten, mens den lå til lading har den gjennom både operativsystem og applikasjoner sendt sin konkrete geografiske plassering for natten. I tillegg har den som vanlig oppdatert seg mot mine e-post kontoer, Twitter og annet ved hjelp av mitt trådløse nettverk og bekreftet sin tilstedeværelse gjennom tildelt IP adresse.

Som avtalt, fortalte min smarttelefon meg at det var på tide å våkne klokken 0500 og den registrerte og loggførte at jeg responderte på den digitale, men dog så innstendige anmodningen om å stå opp. Smartsystemet i huset mitt registrerte bruken av vann og koblet inn varmtvannsberederen til å produsere mer til neste bruker. Den økte bruken av strøm ble også loggført digitalt etter hvert som jeg beveget meg rundt i huset for å forberede dagens gjøremål.

«Elvis has left the building»
Hadde jeg drukket kaffe hadde jeg sannsynligvis investert i en så smart sak at den hadde kaffen klar når jeg kom ut på kjøkkenet. Men kjøleskapet mitt er av den småsmarte varianten, så smart at jeg ofte venter på at den skal sende meg en sarkastisk SMS om hvorvidt det er smart å ta ut akkurat det av kjøleskapet . Dagens første bevisste virtuelle tilkobling skjer ved at jeg logger meg inn på egen PC hvor mine digitale spor blir liggende på egen PC, hos min nettleverandør, og hos de tjenestene jeg benytter for å sjekke status siden sist pålogging. Jeg har bekreftet at jeg digitalt er i live og dagen kan begynne. Før jeg drar på jobb setter jeg i gang backup løsningen til «skyen» manuelt. Ikke fordi løsningen ikke er smart, men fordi den ikke fungerte like automatisk slik jeg trodde den skulle gjøre.

Bilde - Colourbox.com

Bilde – Colourbox.com

Jeg ikke kan si at jeg bor i et smarthus før huset mitt er i stand til å si til meg i en litt syrlig tone i det jeg er på vei ut døren at: “Ærlig talt, Du skal ikke ha på deg det der i dag?” Det er huset mitt enda ikke i stand til og kona mi sover, så akkurat her må jeg stole på meg selv.

Jeg låser døren elektronisk bak meg ved hjelp av mobilen, selv om det hadde tatt kortere tid å bruke fysisk nøkkel. Hvorvidt alarmsystemet mitt er smart eller ikke, er jeg smart nok til å ikke beskrive her på bloggen. Men det er ikke utenkelig at huset mitt noterer seg at «Elvis has left the building».

Er jo koblet til «the smart grid» må vite. Vet ikke helt hvordan det fungerer, men det har jo ordet smart i seg, så smart må det være. AMS har jeg også. Høres jo ut som en sykdom, men det er i realiteten en smart strømmåler knyttet til internett. Sikkert veldig smart, selv om jeg ber til høyere makter om at ikke naboen er smartere enn både strømmåleren og strømleverandøren min tilsammen!

Før var jeg mer redd for rust på bilen – nå har jeg større frykt for datavirus.
Siden jeg er usikker på hvor smart min nåværende bil er, har jeg bestilt en ny og smartere variant. En som digitalt registrer det meste jeg gjør med og i den. Siden jeg ikke kan så mye om bil, spurte jeg selgeren om han hadde en harddisk m fire hjul og USB tilkobling. Han sa ja og spurte hva slags farge jeg ville ha på den. Slik blir det bilkjøp av! Jeg skal selvsagt koble opp min kjære mobiltelefon mot bilen, slik at jeg kan bruke bilen som backup løsning for mine kontaktlister og alt annet som det er mulig å synkronisere den mot – Fordi det sikkert er smart. Før var jeg mer redd for rust på bilen, nå har jeg større frykt for datavirus. Men jeg trøster meg jo med at utviklerne av alt det smarte «alltid» ser på sikkerhet som det viktigste når de utvikler nye ting. Det finnes jo alltid muligheten for å patche.

Her er jeg og det er smart å si - (Bilde Colourbox.com)

Her er jeg og det er smart å si – (Bilde Colourbox.com)

Under min 1+ times kjøretur til kontoret passerer jeg flere bomstasjoner som ikke lenger har bom – men kamera og detektorer. Min tidsmessige og geografiske plassering blir behørig registrert, noe som også blir bekreftet gjennom mobiltelefonen som forteller meg hvor langt jeg har igjen til kontoret. Mobilen min er selvsagt
registrert på de ulike basestasjonene etter hvert som jeg forflytter meg. Smart!

Siden min nåværende bil ikke er smart nok til å fungere uten tilførsel av fossilt brennstoff blir det denne dagen et nødvendig tidsmessig avvik fra kjøreturen, som selvsagt kan forklares i ettertid ved hjelp av bensinstasjonens videokamera og mitt bruk av elektroniske betalingsmidler.

Vel fremme på min arbeidsplass er det frem med ulike hjelpemidler for å verifisere at jeg er meg og at jeg har lovlig adgang. Her går jeg ikke i detalj, men du kan banne på at jeg er registrert på den ene og andre måten.

Avhengig av hva, hvor og hvordan arbeidsdagen min er, legger jeg igjen en rekke digitale spor. Noen dager må jeg legge fra meg elektronikken før jeg kan delta på møter som skal være sikre. Jeg frykter den dagen jeg får smarte klær og vi må kle av oss før møtet begynner i badstua, etter at alle har fått utlevert ett håndkle. Det vil sikkert endre en del på møtedynamikken og tidsbruken, så kanskje det er smart allikevel? Frykten for badstue møter er det som gjør at jeg ikke gleder meg til smarte klokker, briller og klær.

I løpet av arbeidsdagen genererer jeg en mengde arbeidsrelatert og private digitale spor. Jeg sender og mottar e-post. Skravler på telefonen, skriver noe sløvt på Twitter eller enda verre … blogger. Bruker en rekke applikasjoner både på og utenfor internett. Fra kontoret kan jeg sjekke statusen hjemme ved hjelp av smarte løsninger som videoovervåkning og andre sensorer i heimen. Hadde jeg vært hytte-eier ville jeg selvsagt ha gjort det samme der. Jeg forstår ikke helt hvordan det fungerer, men det fungerer jo, så da er vel alt greit?

???? Vol.5 ??????Så er arbeidsdagen over og i bilkøen hjem registreres akkurat det samme som på vei til jobben. Bare litt saktere. I bilkøen kan det være greit å benytte tiden til noen telefonsamtaler, slik at jeg holder kontakter med familie og venner. Samtalene registreres.

Noen dager, når det ikke er så farlig om jeg kommer frem i tide, da tar jeg toget. Det er smart. Appen på min smarttelefon med informasjon om mitt kredittkort – som jeg bruker til billettbestillingen – er enda smartere. For ikke å snakke om hvor smart det er med trådløst nett på toget, når det virker da. På toget kan jeg lese avisen – f. eks Dagbladets NullCRTL serie – om alle de bedriftene og menneskene som omgir seg med smarte løsninger, som ikke var så smart allikevel – i hvert fall ikke uten en betydelig forståelse for hvordan teknologien fungerer og hvordan den bør sikres.

Skummelt i den virkelige verden
Toget er fremme på stasjonen og jeg bruker mobiltelefonen for å stanse parkeringsavgiften som påløper min parkerte bil. Det er i hvert fall smart!

Jeg stanser på veien og tar en rask sjekk på utseende og antrekk før jeg forlater bilen. Jeg skal tross alt filmes. Jeg går så inn i den lokale matvarebutikken og handler sannsynligvis akkurat de varene butikkjeden forventet at jeg handlet på en mandag – jeg betaler med kort og får registrert mitt bonusmedlemsskap, samt alt jeg handler. Online PaymentsJeg passer på at ingen sniktitter på min pinkode når jeg betaler. Det er jo tross alt veldig skummelt der ute i den analoge verden.

Halvparten av varene jeg putter i handleposen min har såkalt smart tags som følger med på hva slags temperatur varene har vært utsatt for og som beregner varighet på matvaren. Hadde jeg oppgradert kjøleskapet mitt er jeg nesten sikker på at den nyinnkjøpte salaten ville ha vært i stand til å kommunisere med det. Snakk om hjerneføde!

Nesten hjemme sjekker jeg den analoge postkassen – noe så 1984! Et flyselskap jeg ofte bruker, har sendt meg Smart Pass med NFC brikke til å klistre på mobilen. Som om jeg ikke allerede legger igjen nok informasjon om mine reiser og det gjerne flere uker i forveien.

Etter at middag og andre huslige sysler er unnagjort, som f.eks å få den j#%/&a smarte støvsugeroboten viklet løs fra filleryen den har satt seg fast i hver eneste gang den besøker akkurat den kroken i stuen. At den aldri lærer?

Så er det tid for de timene hvor det virkelig ikke er noe tvil om hvor jeg geografisk befinner meg. Omringet av smarttelefon, nettbrett, og PC som sammen med min nye Smart TV for lenge siden har kringkastet til verden at jeg befinner meg i horisontalt stilling for å bli oppdatert på verden rundt meg. Spesielt min nye Smart TV er et selvstendig vidunder av en underholdningsmaskin. Så selvstendig at den til tross for at jeg har nektet den å sende fra seg min brukerinformasjon og vaner via internett, fortsetter å sende tilbake til produsenten av TV-en. Men det er sikkert fordi jeg ikke vet bedre når jeg forsøker å hindre den i å sende slik informasjon og det er sikkert fordi at det er jeg som er dum og TV-en er smart. Jeg tar meg i å stirre på “web” kameraet som er plassert øverst oppe på TV-en og tenker for syttende gang at jeg burde tape igjen kameratlinsen, men det blir med tanken.

Jeg holder på å sovne når rollefiguren Ed i TV serien «Anger Management» kommer med noen sannhetens ord. «That is the problem with USA today – Smart Phones – Dumb People» Han har helt rett, bortsett fra den geografiske begrensningen. Det er like relevant i Norge, og jeg er en av dem!

I det naturen kaller, sender jeg en melding med mobilen til det japanske toalettsetet mitt, slik at det får litt tid til å klargjøre seg før jeg kommer på besøk. Jeg tror det er smart å ikke beskrive besøket i detalj.

Til tross for at jeg finner ut at det er smart å legge seg, må jeg selvsagt ta en siste sjekk av mail, Facebook og Twitter før min smarte følgesvenn legges til lading, rett etter at den har bekreftet at vi har en avtale om vekking i morgen. En ny smart dag, full av nye smarte selvstendige valg og muligheter, så lenge ingen der ute som er mye smartere enn meg tukler med mine smarte valg og duppeditter. Men det skjer jo ikke – Det ville jo vært dumt!

Min siste tanke før jeg sovner er at smarttelefon er et utrolig presist begrep. Det er den som er virkelig smart – ikke jeg.

Merknader: Forfatteren har ikke implementert alle de smarte løsningene som han beskriver i denne artikkelen, og det er nok smart. I tillegg kan vi advare mot å lade telefonen mens du sover – Det er også smart å tenke på.

About Roar Thon

Roar Thon er fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvor han har arbeidet siden 2003. Han har tjenestebakgrunn fra Forsvaret og Politiet. Han har de siste årene arbeidet mye med menneskers bruk av teknologi og hvordan mennesker atferd påvirker sikkerhetstilstanden. Roar er tildelt ITAKT prisen 2012 for sitt engasjement og evne til å formidle sikkerhet. (ITAKT - Internet og Telekombransjens Anti Kriminalitets tiltak)
This entry was posted in Fysisk sikkerhet, Informasjonssikkerhet, Innovasjon, Internettsikkerhet, Sikkerhetskultur, Teknisk, Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to De fleste produkter som markedsføres under begrepet SMART gjør DEG ikke smartere, bare mer sårbar!

  1. Takk for klok artikkel! Holdt nesten på å si smart … artikkel ;)
    Og for at alt dette “smarte” skal fungere, må alle gå rundt i omgivelser med skadelig elektromagnetisk stråling.

Comments are closed.