Watch Dogs – ikke bare fri fantasi

For et par uker siden kom dataspillet Watch Dogs ut på en rekke plattformer. Spillet er et av de mest forhåndsbestilte noensinne, og forventningene er høye etter en rekke utsettelser siden lanseringen for to år siden. Spillet har blitt godt mottatt av anmelderne, og fikk blant annet 9 av 10 poeng på spillnettstedet Gamereactor.

Settingen for spillet er et fremtidig Chicago, der et sentralt nettverk, ctOS, kontrollerer det aller meste av byens teknologi og informasjon, inkludert sensitive data om byens innbyggere. Som Aiden Pearce, en genial hacker med en kriminell fortid, er spilleren på jakt etter rettferdighet, blant annet gjennom å manipulere ctOS for å kontrollere trafikklys, overvåkingskameraer og personlig informasjon.

Dataspill, filmer og tv-serier fremstiller ofte hackere og hacking som noe helt annet enn det som er virkeligheten, og i en artikkel i Dagens Næringsliv kan både Hafslund og Bymiljøetaten i Oslo kommune avkrefte at hackingen i spillet er mulig, heldigvis.

Hettegenserkledde 14-åringer er ikke nødvendigvis den farligste trusselen for kritisk infrastruktur. Å manipulere trafikklys og annen infrastruktur med et skjermtrykk i en mobilapplikasjon er forhåpentligvis heller ikke en del av en fremtidig realitet. Når det er sagt, så peker Watch Dogs på en del viktige sårbarheter i dagens samfunn. Dagbladets «Null CTRL»-serie har avdekket at store mengder informasjon ligger tilgjengelig via Internett, samtidig som Cisco forventer at 50 milliarder forskjellige «dingser» vil være koblet til Internett innen 2020, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med i dag.

I et nettverksbasert samfunn henger alt sammen med alt, og evnen til å manipulere det som er koblet opp mot nettverket er langt fra fri fantasi. Vi leser ukentlig om nye dataangrep mot kritisk infrastruktur, enten de er i Norge eller andre steder i verden, og disse angrepene utvikler seg stadig. Dette betyr at privatpersoner og virksomheter må være bevisste hvilke data som er tilgjengelige om oss, og hva denne informasjonen kan brukes til hvis den ender opp hos uønskede. Det er nemlig ikke stor forskjell mellom «ctOS» og det mer virkelighetsnære «Internett».

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.