Et spørsmål om identitet – Del 2

Dag nummer to på Id-tyveri konferansen ble åpnet av Leif T. Aanensen fra Datatilsynet som innledningsvis snakket om utviklingen av ID-tyveri fra å være et ikke-tema i Norge til å bli et tema som er viktig med tanke på den teknologiske utviklingen i samfunnet. Dette ble fulgt opp av lederen for id-tyveri prosjektet Christian Meyer som også informerte om utviklingen av hvordan norske myndigheter og private bedrifter arbeider med å forbedre situasjonen. Det foreligger allerede et lovforslag i den nye straffeloven som vil gjøre det straffbart å bedrive id-tyveri. Det er vanskelig å angi hvor mye id-tyveri koster samfunnet, men det ble trukket frem flere eksempler på hvordan det påvirker enkeltindivider som blir utsatt for dette.

ID-tyveri handler ikke bare om informasjon og penger. Det handler også om troverdighet og følelser hos offeret. Mange beskriver fortvilelsen over det å ikke bli trodd av bedrifter som sender regning i posten på varer man aldri har bestilt. Som en av tilhørerne i salen kommenterte; ”Det er noe galt et sted når noen kan endre min adresse tre ganger i løpet av kort periode, uten at det reageres”. Det kan legges til at det i dag skal være vanskeligere å endre sin postadresse hos posten, enn det var tidligere.

ID-tyveri prosjektet introduserte også ID-tyveri testen for bedrifter – Sikker ID. Prosjektet har allerede en test for deg og meg som enkeltindivider, noe de blant annet fikk Rosingprisen for i fjor. Denne gangen er det bedrifter og virksomheter som står for tur.

Testen ble introdusert av Erland Løkken fra Næringslivets sikkerhetsråd som understreket viktigheten av at bedrifter fokuserte på ID-tyveri siden de ikke bare har sin egen informasjon å tenke på, men også ansvaret for kundenes opplysninger. Løkken refererte til tidligere undersøkelser gjort hos NSR som viste at 18% av bedriftene i undersøkelsen oppgav å ha mistet datautstyr, men kun 2% oppgav å ha mistet informasjon! Andre resultater fra undersøkelsen var at bedriftene fokuserte på at de hadde backup av informasjonen på datamaskinene som ble mistet – ikke at informasjonen som forsvant hadde en verdi som kunne misbrukes. De eksemplene som Løkken brukte kan nok brukes til å beskrive en manglende bevissthet i forhold til informasjonsverdi og informasjonssikkerhet generelt.

Testen er nettopp ment å øke kunnskapen og bevisstheten til bedrifter og virksomheter i forhold til ID-tyveri og det er bare å håpe at den blir brukt flittig. Behovet for forbedring er tilstede.

At det skjer forbedringer ble også nevnt. En database for vitnemål i Norge blir introdusert til neste år av Kunnskapsdepartementet og vil gjøre det vanskeligere for den enkelte å presentere falske/endrede vitnemål fra universiteter eller høyskoler.

Det er i aller høyeste grad grunn til å skryte av NorSIS for gjennomføringen av en id-tyverikonferanse med variert innehold for å øke bevissthet og kunnskap rundt en utfordring som angår de aller fleste av oss i samfunnet.

About Roar Thon

Roar Thon er fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvor han har arbeidet siden 2003. Han har tjenestebakgrunn fra Forsvaret og Politiet. Han har de siste årene arbeidet mye med menneskers bruk av teknologi og hvordan mennesker atferd påvirker sikkerhetstilstanden. Roar er tildelt ITAKT prisen 2012 for sitt engasjement og evne til å formidle sikkerhet. (ITAKT - Internet og Telekombransjens Anti Kriminalitets tiltak)
This entry was posted in Identitetstyveri, Sikkerhetstilstanden. Bookmark the permalink.